Godt nytt aar!
Godt nytt aar alle sammen! :)
Da er vi fremme i Pnom Penh, hovedstaden i Kamobdsja. Omlag 1,2 millioner innbyggere her, men lell: sinnsyk trafikk og kun mulig aa ta seg frem per tuktuk.
Foerste nyttaarsdag tilbrakte vi paa en speedbaat som nok ikke hadde tilfredstilt norske krav til hurtiggaaende fartoey. Og som dere kan se av bildet til hoeyre var baaten veldig full. Ogsaa taket.. Men det var en very scenic boattrip fra Siem Reap til Battambang. Forbi landsbyer som holdt seg flytende med bambusroer og andre som stod paa stylter. De fleste lever av elva, og eier ikke mer enn fiskenettet og trusa. Syke greier. Og smilende unger langs elvekanten som hyler bai-bai og slenger smellkyss.
Da vi kom frem til Battambang tok vi inn paa Royal hotells suite, paa et veldig dyrt hotellrom. Hele 20 dollar, ca. 130 NOK. Det skulle vise seg at dette var en grei investering da unge lovende belsebubb paadro seg en lei bronkittforkjoelelseastmating, og vi tilbrakte stort sett hele tirsdagen paa hotellet. Belsebubb satte en ny lavverdi paa inntak av oel: kun en halv 0.5 l. Triste greier. Men utsikten fra hotellets takrestaurant var utmerket. For illustrasjon, se Vibeke skuende utover Battambang ved solnedgang.
Men onsdag bar bud om bedre tider og det var avgaardekaare med 6-timers busstur til pnom penh, og her er vi naa ja.
Vi ankom som sagt Pnom Penh i dag, onsdag 3. januar, rundt klokka fire. Etter aa ha chillet ut i guesthouselobbyen og sett Borat (faktisk en veldig morsom film) praiet vi (eller ble vi praiet av??) en tuktuk som kjoerte oss til en lokal khmerplass der det ikke var noen turister. Noe som i og for seg selv ikke er rart siden vi er i Kambodsja, men som regel naar en beveger seg rundt omkring her er det i turisti(n)fiserte omraader. Etter en oel eller saader begynte Chao aa prate om historien sin. I en alder av 48 aar har han faatt med seg det meste av grusomheter som har skjedd her i Kambodsja de siste 30 aar. Hans far og bror ble drept av Roede Khmer og han selv ble tvunget til aa arbeide for dem... Alt dette er veldig vanskelig for oss fra den trygge avkroken Norge aa sette seg inn i. Vi skal proeve aa videreformidle noen av hans historier videre seinere.
I morgen staar foreloepig en tur til Killing Fields Museum, Tuol Sleng Museum og Russian Market.
En medvirkende aarsak til at vi ikke faar oppdatert bloggen med flere bilder, er rett og slett fordi hastigheten paa nettet er labre greier. Vi er naa paa en plass som skryter av byens raskeste internetoppkobling, men det hjelper lite. Treigt lell... Men, bilder kommer etter hvert.
Until then, godt nytt aar.:)
Da er vi fremme i Pnom Penh, hovedstaden i Kamobdsja. Omlag 1,2 millioner innbyggere her, men lell: sinnsyk trafikk og kun mulig aa ta seg frem per tuktuk.
Foerste nyttaarsdag tilbrakte vi paa en speedbaat som nok ikke hadde tilfredstilt norske krav til hurtiggaaende fartoey. Og som dere kan se av bildet til hoeyre var baaten veldig full. Ogsaa taket.. Men det var en very scenic boattrip fra Siem Reap til Battambang. Forbi landsbyer som holdt seg flytende med bambusroer og andre som stod paa stylter. De fleste lever av elva, og eier ikke mer enn fiskenettet og trusa. Syke greier. Og smilende unger langs elvekanten som hyler bai-bai og slenger smellkyss.
Da vi kom frem til Battambang tok vi inn paa Royal hotells suite, paa et veldig dyrt hotellrom. Hele 20 dollar, ca. 130 NOK. Det skulle vise seg at dette var en grei investering da unge lovende belsebubb paadro seg en lei bronkittforkjoelelseastmating, og vi tilbrakte stort sett hele tirsdagen paa hotellet. Belsebubb satte en ny lavverdi paa inntak av oel: kun en halv 0.5 l. Triste greier. Men utsikten fra hotellets takrestaurant var utmerket. For illustrasjon, se Vibeke skuende utover Battambang ved solnedgang.
Men onsdag bar bud om bedre tider og det var avgaardekaare med 6-timers busstur til pnom penh, og her er vi naa ja.
Vi ankom som sagt Pnom Penh i dag, onsdag 3. januar, rundt klokka fire. Etter aa ha chillet ut i guesthouselobbyen og sett Borat (faktisk en veldig morsom film) praiet vi (eller ble vi praiet av??) en tuktuk som kjoerte oss til en lokal khmerplass der det ikke var noen turister. Noe som i og for seg selv ikke er rart siden vi er i Kambodsja, men som regel naar en beveger seg rundt omkring her er det i turisti(n)fiserte omraader. Etter en oel eller saader begynte Chao aa prate om historien sin. I en alder av 48 aar har han faatt med seg det meste av grusomheter som har skjedd her i Kambodsja de siste 30 aar. Hans far og bror ble drept av Roede Khmer og han selv ble tvunget til aa arbeide for dem... Alt dette er veldig vanskelig for oss fra den trygge avkroken Norge aa sette seg inn i. Vi skal proeve aa videreformidle noen av hans historier videre seinere.
I morgen staar foreloepig en tur til Killing Fields Museum, Tuol Sleng Museum og Russian Market.
En medvirkende aarsak til at vi ikke faar oppdatert bloggen med flere bilder, er rett og slett fordi hastigheten paa nettet er labre greier. Vi er naa paa en plass som skryter av byens raskeste internetoppkobling, men det hjelper lite. Treigt lell... Men, bilder kommer etter hvert.
Until then, godt nytt aar.:)
posted by beelzebub | 6:33 AM
2 Comments:
Høres kjekt ut å være på ferie. Ta godt vare på den kommunalt ansatte! Fortsatt god ferie!
Hei Aksel.
Vi spiser mye ris, og mat med curry og kokosnoettmelk. De to favorittene vaare heter Amok og tom-yam. Og ja, vi spiser masse frukt. Spesielt er ananasen veeeeeeeeldig god her nede. :)
Masse klemmer fra Vibeke&Jon Eirik
Post a Comment
<< Home