Siste dag/kveld i Pnom Penh
Vaar siste dag i Pnom Penh startet med en tur til Tuol Sleng museumet. Dette var en skole foer Roede Khmer tok over stedet i 1975/76 og gjorde det om til fengsel for mange som ble offer for Pol Pots paranoia. Av alle de ca 22.000 som var her, overlevde bare syv mennesker. Roede Khmer holdt god oversikt over alle som ble holdt her, og bilder de tok foer og etter tortur hang i tusenvis i mange rom. Barn, kvinner, menn.. Ubeskrivelig grusomt.
Deretter gikk turen til killing fields. Dette var stedet Khmer Rouge kjoerte de som skulle avlives. De tvang fangene ned paa kned foer de slo de i hjel eller kuttet strupen deres (for aa spare ammunisjon), foer de kastet de i groper. Smaa barn ble slatt i hjel mot et tre. Den stoerste massegraven funnet her inneholdt over 400 lik. Saa denne dagen var et glimt inn i menneskets grusomste sider.
Heldigvis fikk vi en STOR opptur paa kvelden. Vi ble bedt med hjem til tuktuk-sjaafoeren vaar. Kvelden foer var han med oss paa en khmer-retaurant, og var svaert interessert i aa snakke videre med oss om hans opplevelser opp gjennom Kambodsjas historie. Saa han hentet oss paa hotellet vaart, og kjoerte oss hjem til han. Han hadde selv bygd huset som rommet 6 personer. Det var ett rom paa ca 15 kvadratmeter, og huset stod paa stylter ute i elva. Vi fikk hilse paa kona og deres to soenner og to doetre. Chao (vaar sjaafoer) var den eneste der som snakket engelsk, saa det var i hovedsak han vi kommuniserte med. Yngste datteren paa 8 var kjempenydelig, og hennes stoerste droem er aa flytte til Europa. Vi hadde en fantastisk kveld, med nydelig mat og veldig varme og aapne mennesker. Og en del historier fra Khmer Rouge-tiden som vi maatte love aa ikke fortelle familien, ettersom han ville skaane de fra hans harde liv. For aa si det saann, han fikk godt med tips da han kjoerte oss hjem den kvelden.
Deretter gikk turen til killing fields. Dette var stedet Khmer Rouge kjoerte de som skulle avlives. De tvang fangene ned paa kned foer de slo de i hjel eller kuttet strupen deres (for aa spare ammunisjon), foer de kastet de i groper. Smaa barn ble slatt i hjel mot et tre. Den stoerste massegraven funnet her inneholdt over 400 lik. Saa denne dagen var et glimt inn i menneskets grusomste sider.
Heldigvis fikk vi en STOR opptur paa kvelden. Vi ble bedt med hjem til tuktuk-sjaafoeren vaar. Kvelden foer var han med oss paa en khmer-retaurant, og var svaert interessert i aa snakke videre med oss om hans opplevelser opp gjennom Kambodsjas historie. Saa han hentet oss paa hotellet vaart, og kjoerte oss hjem til han. Han hadde selv bygd huset som rommet 6 personer. Det var ett rom paa ca 15 kvadratmeter, og huset stod paa stylter ute i elva. Vi fikk hilse paa kona og deres to soenner og to doetre. Chao (vaar sjaafoer) var den eneste der som snakket engelsk, saa det var i hovedsak han vi kommuniserte med. Yngste datteren paa 8 var kjempenydelig, og hennes stoerste droem er aa flytte til Europa. Vi hadde en fantastisk kveld, med nydelig mat og veldig varme og aapne mennesker. Og en del historier fra Khmer Rouge-tiden som vi maatte love aa ikke fortelle familien, ettersom han ville skaane de fra hans harde liv. For aa si det saann, han fikk godt med tips da han kjoerte oss hjem den kvelden.
posted by Cruella de Vibb | 2:12 AM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home